DEL 1
I Strandadalen er det både naturlandskap og kulturlandskap. Store delar av dalen er kulturlandskap, fordi det er ikkje så veldig store områder som er heilt upåverka av menneske. Nærmast Stranda finn vi industriområdet Svemorka. Ved dette industriområdet finn vi også eit lite bustadområde. Dess lenger og lenger inn du kjem i dalen liknar det meir og meir på eit naturlandskap, men for å finne naturlandskap må du opp i fjella. Sjølv om det er stiar som går opp på dei fleste fjella, kan vi kalle det naturlandskap. Du kan drive med rekreasjonsaktivitetar som fjellturar, riding, fiske, golf og jakt. Golfbana i dalen er på ei stor dyrka marka og jaktinga skjer i heile dalen. Det er ein del vatn der og i tillegg ei elv som er god å fiske i. Det er altså mykje forskjellig rekreasjon å drive med.
DEL 2
Det er mange menneskeskapte aktiviteta som har prega kulturlandskapet.
Det har blitt til ved at menneska har drive med jordbruk og forma jorda. Det er
derfor det er veldig mykje jordbruk i dalen. Fleire av gardane har også dyr.
Mest geite og sauda. Dei har fjerna steina og alt som ikkje skal ver der.
Etterkvart har det kome ulike aktivitetar. Ein kan finne jakt,skyting,golf.
Golfbana er på eit stort jorde som eir omgjort til ei bane. Det er mykje hjort
så når jaktsessongen startar er det mange hjortar som blir skutt. Skytebana er
til for å trene opp dei som har lyst til å vere med på konkurransar,jakt eller
berre for å ha det som ein hobby. Det er også laga stia i fjella så ein kan gå
fjellturar. Fremst i dalen mot Hellesylt er det laga til store jordhaugar som
skal beskytte hovudvegen mot stein og snøras.
På Strandafjellet er det hyttelandskap. Menneska har bygd hytter og vegar i fjeller.
I stranda sentrum er det eit typisk bylandskap. I eit bylandskap er det mange vegar,bygninger og gater. Bylandskapet er det landskapet dei fleste av oss bevegar oss mest i, utforminga av byar og tettstadar er viktig for vår trivsel. Det som har forma det, er aktivitetane til menneska. Menneska har bygd, og forma landskapet. Bylandskap er prega av butikkar, vegar, hus, bygninger, skular, helseteneste og mykje anna.
I stranda sentrum er det eit typisk bylandskap. I eit bylandskap er det mange vegar,bygninger og gater. Bylandskapet er det landskapet dei fleste av oss bevegar oss mest i, utforminga av byar og tettstadar er viktig for vår trivsel. Det som har forma det, er aktivitetane til menneska. Menneska har bygd, og forma landskapet. Bylandskap er prega av butikkar, vegar, hus, bygninger, skular, helseteneste og mykje anna.
- Natalee
Konflikta mellom Skyttarlaget og
golfbana er ei aktuell konflikt om arealbruk i Strandadalen. Denne
konflikta går ut på at eigarane av golfbana sjølve ynskjer å
nytte arealet som skyttarlaget i dag disponerar. Eg kan ikkje tenkje
meg ei løysing på denne konflikta, der begge partar skal vere
fornøgd i næraste framtid.
Denne konflikta kan bli løyst om for eksempel skytterbana blir flytta, men då må dei først få eit tilbod på nytt område og tilskot for dei pengane som trengs for å flytte denne bana, med tanke på at dei har lagt ned mykje peng og arbeid på denne bana.
-Ingeborg
Denne konflikta kan bli løyst om for eksempel skytterbana blir flytta, men då må dei først få eit tilbod på nytt område og tilskot for dei pengane som trengs for å flytte denne bana, med tanke på at dei har lagt ned mykje peng og arbeid på denne bana.
![]() |
Kjelde til biletet: sb.no |
-Ingeborg
DEL 5
I Stranda kommune, er det mykje verdiar i landskapet. Der er både
økonomiske verdiar og ikkje økonomiske verdiar. Her er stiar i fjella som mange
personar går i. Dette er ein ikkje økonomisk verdi, sidan det ikkje er nokon
som tenar pengar på han. Her er også marker som gir grunnlag for dyrking av
forskjellige ting. På Strandafjellet er det eit stort skisenter, som tenar
mykje pengar på at folk køyrar på ski. Både landskapet med dei dyrka markene og
skisenteret er økonomiske verdiar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar