Erosjon er når den ytre krafta slit steinen i stykke og transportere partiklar frå ein stad til ein anna. Ytre krefter er ei elv, ein isbre,vind eller bølgjer. Berggrunne er forvitra på førehand, blir han lettare erodert enn dersom han er kompakt og uforvitra. I en erosjonsprosess kan både berggrunn og lausmasser blir eroderte. Ei elv kan til dømes erodere både elvebotnen og dei steinane som følgje med straumen, Steinar,grus og sand som det rennande vatnet dreg med seg, vil slite på berggrunnen i botnen av elva. Samtidig blir lausmassene sjølve malen ned til stadig mindre partiklar.
For å flytte forvitra materiale trengst det i regelen ei er.
Isbrea er ei erosjonskraft som har sett sterkt preg på landformer i Noeg. Eksempel på det er Blåisen i Hordalan.
Alpin landformer
Alpine landformer er det villaste og mest forrivne fjellnature kan by på med svimlande stup og tindar som dei færraste tørr gi seg i kast med. Danninga av alpine landformer tek til med at botnbre har erobert seg inn i fjellsida og laga ei tydeleg skålform med steile vegger og bakkant. I slike skråningar høg til fjells er frostforvitring sterk, og lausmateriale rasar ned på breen, som transporterer rasmateriale vekkk.
Då står fjelltoppane at som toppa/ tindar
U-dalar
Under istidene gjekk dei kraftigaste brestraumane gjennom dei same dalane, som var V-dalar. Breane blei då forma til U-dalar. Vekslinga mellom breerosjon under istidene og elveerosjon i mellomstidene skar dalane djupare ned i jordskorpa. Detter var særleg tydeleg på Vestlandet og i Nord-Norge.
Tverrsnittet av ein breerodert dal har ei avrunda U-Profil fordi bremassen fylte heile dalen og eroderte overalt der isen kom i kontakt med underlaget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar